Du benytter en eldre versjon av Internet Explorer. For optimal brukeropplevelse anbefaler vi deg å oppgradere til en nyere versjon eller bytte nettleser.

blogg

LEK TIL LÆRING

Flertallet av barn i Norge under skolealder, går i barnehage. Cirka 90 prosent av femåringer gjør det. Det betyr at nesten alle barn som begynner på skolen denne høsten har møtt bokstaver og tall i barnehagen, kanskje i flere år allerede.

Barn som ikke går i barnehage møter også bokstaver og tall i hjemmemiljøet og via ulike media. Det er ikke lenger slik at man skal vente med å tilby barn å lese og skrive før de begynner på skolen.

Kari Anna Sandvik deler impulsivt sine tanker og erfaringer omkring LEK TIL LÆRING – i møte med Mine første ABC-KORT.

Lek i barnehagen og læring i skolen

"I barnehagen – før skolealder – skal barna leke, og i skolen skal de lære." Dette er en sannhet med modifikasjoner, som det heter. I andre sammenhenger hører vi at "Vi lærer så lenge vi lever." Det er et uttrykk som også kan sies på denne måten: "Vi lærer så fort vi blir til;" forskning viser at vi lærer så fort vi er blitt et lite menneske i mors liv! Barnet gjenkjenner blant annet stemmer, musikk og bevegelser fra fosterstadiet. Læringsbegrepet står med andre ord ikke på vent til vi begynner på skolen. Dette er noe vi vet, men noen ganger kan det virke som vi glemmer det litt ...

Lærer når vi er motiverte

Som menneske, som mamma, som farmor og som pedagog er jeg opptatt av læring; når lærer jeg? Hva lærer jeg? Hvordan og hvorfor lærer jeg? De lærde har funnet ut at vi lærer når vi er motiverte. Vi blir motiverte når det vi skal lære har en mening, i form av at vi forstår at det er til nytte for oss og/eller at vi har det gøy, fint, hyggelig, godt. Vi snakker både om fornuft og følelser, og dermed er det lett å se at det ikke går et skille mellom ikke-skole og skole i forhold til læring. Det er motivasjon som er alfa og omega for læring, men selvfølgelig handler det også om utvikling og om tilpasning.

"

Barn som blir styrt for mye i aktiviteter på voksnes premisser, mister fort interessen for det de holder på med.

"

Voksnes ansvar

Barn elsker å leke; det er deres ”arbeid.” De elsker også å gjøre ting som er ”ordentlig;” de elsker å få lov å bake på ordentlig, snekre på ordentlig, eller ”gjøre lekser” som storesøsken eller nabobarn. Men de må få gjøre det på sin måte, på sine premisser og sitt mestringsnivå. Og ikke minst er det viktig at barna får lov å bruke egen fantasi og kreativitet i sine aktiviteter. Barn som blir styrt for mye i aktiviteter på voksnes premisser, mister fort interessen for det de holder på med.

 

 

Ett trinn foran

Det er en balansegang mellom å oppmuntre og legge til rette for aktiviteter på barnas premisser, og å styre aktivitetene. I pedagogikken snakker vi om å være et ”støttende stillas,” og å være ”et (mestrings-) trinn” foran i utviklingen. At voksne er støttende stillas vil si at vi er der når barna trenger oss, men legger til rette for at de kan utføre mest mulig selv for å kjenne på egen mestring. Støtten kan være i form av oppmuntrende ord, eller helt konkret bidra med en håndsrekning. Da vil barnet oppleve at det er de selv som har stått for gjennomføring, og det igjen er motiverende for å fortsette med nye aktiviteter.

Å være et trinn foran vil si at voksne ser barnets nåværende utviklingstrinn; "Hva får det til nå?" Og oppmuntre og utfordre barnet til å klare litt mer enn det har gjort hittil; med ord som "Kom igjen – dette klarer du!" Eller at voksne bidrar med nye opplevelser, og gjennom det hjelper barnet til å utvikle og utvide sitt mestringsområde.

Gode kommunikasjonsformer

Som pedagog kan jeg ikke la være å komme innpå gode kommunikasjonsformer og metoder, bygget på naturlig kommunikasjon; som LØFT og Marte Meo-metodikken. Begge kommunikasjonsformene legger vekt på det jeg har skrevet ovenfor, nemlig at voksnes kommunikasjonsrolle og -ansvar er å få barnet til å oppleve mestring på egne premisser. Det fører til det gode ordet anerkjennelse. Får vi til at barnet opplever mestring sammen med oss, har vi også bidratt til at det vil oppleve seg anerkjent; det har fått til noe av s

eg selv! Det vet vi bygger stolthet og favner glede, som igjen skap

er motivasjon for nye utfordringer. Dette er den gode kommunikasjonssirkelen.

"

Barn har det best, og utvikler seg best, når de får være akkurat den de er.

"

 

 

 

 

 

Det er veldig ulikt hva barn tør å utfordres på; igjen er det voksnes ansvar å se dette, og finne utav "Hva klarer dette barnet – hva er dette barnets mestringsnivå?" Søsken er også ulike, så det er viktig å se hvert enkelt barn ut i fra barnets egne premisser. Kjærlighet til barnet – profesjonelt eller som

forelder/familie – hjelper de voksne til å finne ut av dette, samt vilje og forståelse for at det er slik; barn har det best, og utvikler seg best, når de får være akkurat den de er. Noen er raske og modige, andre er seine og mindre modige; men alle har vi rett på å bli godkjent og anerkjent for den personligheten vi er født med.

 

 

Skole kontra barnehage

Jeg har blant annet jobbet som støttepedagog og som vanlig pedagog (nå heter det barnehagelærer) på barneavdeling ved et sykehus og i ulike barnehager, og som spesiallærer i en barneskole til og med fjerde trinn.
Barnehagelærernes ansvar er å legge til rette for at barna utvikler seg på sine premisser i egenstyrte aktiviteter og lek, og i planlagte pedagogiske aktiviteter og lek. Og å finne ut av hva er det enkelte barns neste utviklingstrinn.
Allmennlærernes ansvar er å sørge for at elevene blir motivert for, og presentert for nytt fagstoff. De har også ansvar for at dette fagstoffet blir lært, og hva den enkelte elevs neste utviklingstrinn er slik at alle henger med i undervisningen.

Det er ikke til å komme bort fra at barn beveger seg friere i barnehagen enn i skolen. Det går mange debatter i ulike medier om hva som er det beste for barn; ”barnehage i skolen” eller ”skole i barnehagen,” for å si det litt enkelt. Jeg skal ikke gå inn på den debatten her, men påpeke at både barnehagelærere og allmennlærere har ansvar for å se hvert enkelt barns utviklingstrinn, samt motivere til læring og videre utvikling på hvert enkelt barns premisser. I tillegg har de ansvar for at barna får presentert nye områder og opplevelser som gjør at de kan strekke seg ytterligere, og utvide og utvikle seg som mennesker; ”til gangs mennesker.” Jeg kan bare referere til Rammeplan for barnehagen og Kunnskapsløftet i grunnskolen.

"

... de fleste opplever bruk av lek og humor som noe som ufarliggjør en aktivitet.

"

 

 

 

 

 

Fellesnevner for læring

Jeg har forsøkt å sette ord på at det er en fellesnevner for oss mennesker, og det er at når vi opplever oss anerkjent, enten vi er små eller store, blir vi trygge mennesker som våger oss på nye utfordringer (neste utviklingstrinn) og ny læring fordi vi har erfart at vi mestrer noe; vi har fått til noe.

 

 

Når skal vi voksne da ”bare” være støttende stillas og når skal vi komme med noe som bidrar til neste utviklingstrinn? Tenk i mikrosammenheng – som jeg velger å kalle det – tenk hverdagslige gjøremål, og tenk ut i fra deg selv. Vi er alle opptatt av oss selv, selv om noen kanskje påstår noe annet. Introduser barnet for barnets egne bokstaver – bokstavene i barnets navn – det skaper interesse. Likeså er det interessant å snakke om barnets tall – tallet i barnets alder – og familiemedlemmer og venners bokstaver og tall. "Tataa!" Da har du startet barnets neste utviklingstrinn! Verre er det ikke. Leken i dette handler om å finne utav, prøve seg, tøyse litt ikke minst, beundre – og kanskje konkurrere litt? Det er ulikt hva som trigger den enkelte av oss, men de fleste opplever bruk av lek og humor som noe som ufarliggjør en aktivitet.

"

Mine Første ABC-kort er et godt hjelpemiddel for å introdusere barnet for bokstaver på en morsom måte, og min mening er at de med hell kan gis bort til barn helt ned i 3 års alder

"

Lek til læring

Mine Første ABC-kort er et godt hjelpemiddel for å introdusere barnet for bokstaver på en morsom måte, og min mening er at de med hell kan gis bort til barn helt ned i 3 års alder. Her er det morsomme ordspill sammen med gøye tegninger, i tillegg til at barna kan lete etter bokstaver; en god øvelse i å finne like former og farger. Til sammen skaper dette superduper motivasjon for lek til læring. Kortene bidrar også til at barnet ditt stiller sterkere i å kunne oppleve mestring når det starter i første klasse. Gjenkjennelse av former og øvelse i å utføre/herme disse formene, er jobb nummer én i første klasse. Så; fram med kort og farger og penner og sett i gang!

Spesialpedagog Kari Anna Sandvik, også kjent som Alven, bidrar med entusiasme og engasjement til alle som har med barn å gjøre. Følg @Barnepedagogen på Twitter
 Mine første ABC kort
kr 348,00

Det vrimler av disse i jorda under deg

Spretthaler finnes over hele verden og kan til og med overleve en svømmetur til Svalbard. Også er de så innmari søte, synes insektprofessor Tone Birkemoe.

På skattejakt med metalldetektor

Brinck (11), Matteus (10) og Eivind (11) har funnet så mange skatter på Grytebakke gård at de har fått lov til å lage sitt eget museum.

Når begynte vi med årstall?

Vi har ikke alltid hatt årstall. Hvordan holdt vi orden på tiden før?