blogg

VISSTE DU AT MUSIKK:

PÅVIRKER PULSEN

Hjerterytme og puls responderer på flere variabler. En raskere grunnrytme vil gi en raskere hjerterytme. Musikk med langsom puls vil gi langsommere hjerterytme. Høyere volum gir raskere hjerterytme.

PÅVIRKER PUSTEN

Åndedrettsrytmen påvirkes på samme måte som hjerterytmen. Roligere rytme er assosiert med avspenning, mens raskere rytme knyttes til aktivering og eventuelt stress.

VIRKER BEROLIGENDE

Beroligende musikk har god virkning på stress, nervøsitet, angst, uro og søvnforstyrrelser. Musikk kan gi muskulær avspenning, som er en av de mest brukte musikalske effektene.

VIRKER AVSPENNENDE

Når vi har hodet fullt av ting vi skulle ha gjort for lengst, har vi en overaktivering i hjernen som bidrar til stress. Musikk kan bidra til å senke denne overaktiveringen.

MINSKER STRESS

Musikk reduserer nivået av stresshormoner og veksthormon hos pasienter. I påvente av en operasjon vil en overstimulering av disse hormonene svekke motstandskraft og prognose. Musikkens evne til å senke nivået av stresshormonene vil derfor være hensiktsmessig.

STYRKER FORSVARET

Musikk kan endre nivået av immunoglobuliner, som har direkte samsvar med evnen til å unngå respiratoriske infeksjoner, eller bli helbredet fra slike. Ny forskning viser at positive følelser knyttet til musikk, kan øke nivået av T‑celler, lymfocyttene som støtter vår naturlige immunitet mot sykdom.

GIR LYKKE

Følelsen man opplever ved å lytte til musikk, er knyttet til stimuleringen av endorfinnivået i kroppen. Endorfiner er kjent som «kroppens naturlige morfin», gir eufori og har en smertestillende effekt.

ØKER FORDØYELSEN

Kraftig musikk med sterkrytmisk puls får oss til å spiseraskere og mer. Sykdommeri fordøyelsessystemet, somulcerøs colitt og Morbus Crohn, har blitt rapportert å være blant dem musikkterapi har hatt god effekt på.

STYRKER LÆREEVNEN

Strukturen i musikkstykker kan påvirke evnen til å utføre kompliserte oppgaver som krever både intelligens og motoriske ferdigheter.

ØKER YTEEVNEN

En studie viste at ved å lytte til klassisk musikk økte en gruppe arbeidstakere innsatsen med 21,3 prosent. Etter introduksjonen av et program som kombinerer musikk og kreativitet, har enkelte store firmaer kunnet halvere opplæringstiden.

LINDRER SMERTE

Musikk kan i prinsippet lindre alle smertetilstander. Flere forskere hevder at det limbiske systemet oppfatter musikalske impulser av likeverdig intensitet som smerteimpulser. Ved å høre musikk, kan det limbiske systemet slik «velge» å ignorere smerten til fordel for musikken.

(Kilde: Overlege og musikkterapeut Audun Myskja: «Den musiske medisin»)