nyheter

Mennskets første språk

Forskere har oppdaget at lokking ikke er den eneste grunnen til at vi mennesker har sunget i uminnelige tider. Det viser seg at steinaldermennesker malte sine grottemalerier der hvor akustikken og lyset var best. Vi kan forestille oss at vi, som huleboere, sang mens vi malte – og det lenge før vi kunne snakke. Musikken er vårt første og universelle språk; den har bundet oss sammen og gitt oss den gruppefølelsen vi har trengt for å skape sosiale bånd, utvikle oss og overleve.

Sang skaper gruppefølelse

I alle epoker av menneskets utvikling finner vi skrifter og dokumenter på at musikk er grunnleggende for vårt levesett og et kriterium for det å være et deltagende menneske. I vår mer moderne tid har sangen dekket forskjellige oppgaver. Rallarviser, kampmarsjer, nasjonalhymner, salmer og religiøse toner har hatt som formål å egge menneskesinnet til økt samarbeide, begeistring, nasjonalisme eller å styrke folks følelser av å tilhøre en åndelig dimensjon. Et praktisk eksempel fra vår tid er Røde kors som formidlet livsviktig informasjon til de jordskjelvrammede på Haiti i form av sang. Sangene ble kringkastet via radio og nådde frem til mødrene, som reddet liv ved å synge for seg selv, med sine barn og sammen med andre mødre. På Haiti ble sangen til en livsviktig informasjonskilde.

Følelsenes språk

Vi velger musikk etter hvordan vi vil føle oss, den vekker våre emosjoner; vi blir glade eller triste, rolige eller oppstemte, men vi forblir aldri uberørte. Dersom musikken er følelsenes språk, kan den da også spille en rolle for det ufødte individ, mens det ligger i maven? Et foster har ikke språk i vår forstand, men det reagerer og det vokser i respons til det som tilføres det. Fosteret merker sin mors puls og finner harmoni når den samsvarer med sin egen. Morens forskjellige tilstander påvirker barnet og den svangre kan merke at barnet faller til ro når det synges forskjellige melodier, og her er ikke innholdet det viktigste, men den jevne rytmen i melodien som påvirker sinnet.

Livsviktig

Også hos for tidlig fødte er musikken av livsviktig art. Forskere har konstatert at prematurbarn, som behøver intensivbehandling, tilfriskner raskere når de forlenes med musikk. I relasjon til barnet er nynning og vuggesanger svært viktige. De skaper den stund av ro mellom mor og barn, den stillhet som også mor har godt av; en stund av selvfordypelse, hvile og ettertenksomhet. Sangen gir et fokus på det som er viktig i livet. Den blir et mantra, gjennom hvilket man synker inn i seg selv, sammen med sitt barn, og formidler sitt innerste sinn til det blivende. Sangen er en fundamental del av kommunikasjonen mellom mor og barn, hvor barnet reagerer spontant avhengig av hva som blir sunget. Sang til barnet har alltid vært basalt for mødre, som har forstått og merket hvilken reaksjon de får. Derfor synges det, den dag i dag, de samme strofer og melodier. Fordi vi vet, instinktivt, at denne tone er avgjørende for livets utvikling, fremtid og åndelige vekst.

Så syng!

Syng alltid, både sammen og for, det er livets fundamentale energi. Forstå at den rytmen din sang representerer samsvarer med den rytme ditt barn har i sitt hjerte. Og det er der, i den rytmen, dere legger grunnlaget for resten av deres harmoniske forhold. Det er ikke for ingenting vi anvender ordet harmoni for å beskrive noe rolig, balansert og godt, det er hentet fra musikken.

Foto: Pål Gilberg, gilbergfoto.com